Leksikondebatten har vært nokså intens i flere uker og diskusjonen har stort sett fokusert på Store Norske sine fagredaktører som garantister for høy sannhetsgehalt og troverdig leksikon – og Kunnskapsforlaget som forvaltere av Den Absolutt Største Sannhet. Wikipedia er på den andre siden både upålitelig og har masse feil. Problemet er bare at landskapet ikke helt stemmer med kartet. La oss istedenfor å grave oss ned i skyttergraver se hvor vi står og hvor vi vil.

Forhistorien
Wikiteknologien som gjorde at Nupedia ble transformert fra noe som i tradisjonelle termer kan omtales som «lus på en tjærekost» ble oppfunnet av Ward Cunningham. Han bygde videre på HyperCard som ble lagd av Bill Atkinson som igjen bygde på Project Xanadu av Ted Nelson. Wikiløsningen ble introdusert som et arbeidsverktøy for å få det opprinnelige leksikonet til å fungere da det hadde særdeles dårlig fremdrift. Over noen år fikk Wikipedia stor suksess.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet kjørte i 2008 et prosjekt som endte opp med rapporten eBorger 2.0 – Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon. I denne rapporten ble det foreslått et WikiNorge hvor borgere skulle bidra med informasjon. Akkurat hva som skulle være motivasjonen til borgere for at de skulle bidra var noe uklart, men rammen var å bidra i fellesskap for å oppnå resultater en ellers ikke ville kunne oppnå. Tanken var besnærende, men lite skjedde med prosjektet.

Senere gikk Kunnskapsforlaget ut å proklamerte at Store Norske Leksikon skulle bli åpent. De skulle betale godtgjørelse til forfattere, og disse skulle selvfølgelig være fagfolk. Store Norske skulle ha kvalitetskontroll og skulle aksellerere ut av av startblokka med en slik kraft at konkurrentene skulle stå igjen å måpe. Et år etter lurer mange på hvordan de kunne feile så kraftig. Det snakkes om kriseår, manglende reklameinntekter og en for tøff konkurranse.

Konkurrenten Wikipedia har siden sommeren 2008 økt fra rundt regnet 176 000 artikler til 253 172 når dette skrives. Blant Wikipedias skribenter er det en stor andel akademikere, men disse ønsker for en stor del å bruke referanser og argumentasjon for å vinne frem i debatter og ikke akademiske titler. Denne tilnærmingen har gjennomgående skapt innhold av svært høy kvalitet.

Samtidig som Wikipedia vokser voldsomt sliter Store Norske med å få fagredaktører til å skrive i sin Nupedia-lignende løsningen. For å komme ut av dødvannet ønsker de å opprettholde betalingsmodellen, men mangler penger. Andre aktører forsøker derfor å reorganisere produksjonen slik at staten direkte og indirekte kan ta over ansvaret. Problemet for staten er at de ikke kan gå inn med ensidig støtte til en enkelt aktør.

En fri kunnskapsallmenning
I Norge finnes det en masse personer som besitter en helt unik kunnskap. Noen av disse personene er villig til å dele av sin kunnskap uansett hvem som er mottaker. Problemet disse støter på er at det ikke finnes noen enhetlig arena hvor de kan formidle kunnskapen, hvor de kan få betalt for arbeidet og hvor den kan tas videre til arenaer hvor den er tilgjengelig for brukerne. En slik arena er Store Norske Leksikon, en annen er Wikipedia, en tredje Lokalhistoriewiki. Det finnes mange flere. Hvis disse kan registrere sitt innhold som fritt på en felles arena så bør det ikke være et problem for staten å støtte produksjon av slikt, selv om det ligger i Lokalhistoriewiki så kan det brukes av Store Norske og om det ligger i Store Norske så er det fritt for gjenbruk i Wikipedia. Og stoff i Wikipedia er selvfølgelig fritt for bruk i Lokalhistoriewiki. Hva mer er, den samme modellen kan også fungere om noen skriver innhold for en hjelpe-wiki for Altinn.

Forutsetningen for å få til en fri utveksling av kunnskap er en fri og åpen lisensiering. Staten på sin side vil da ikke støtte Store Norske, eller Wikipedia, det er innhold på en fri og åpen digital kunnskapsallmenning som støttes. Noen av aktørene vil helt sikkert trenge ekstra støtte for å få systemene til å snakke sammen, noe kan sikkert modelleres etter en lignende løsning ABM-utvikling har for å utveksle innhold mellom kulturaktører, men noe må nok utvikles fra bunnen av.

Hvis jeg skriver en artikkel om landkremmeren Sakkarias for Wikipedia eller om analoge cochlea for et populærvitenskaplig tidsskrift så vil jeg i begge tilfeller få støtte for arbeidet, ikke primært fordi arbeidet er veldig fantastisk og unikt, men fordi innholdet blir gjort tilgjengelig på en felles kunnskapsallmenning. Konteksten jeg skriver i kan være forskjellig, men om innholdet formidler kunnskap så vil jeg få en støtte som er skalert etter innholdets art og/eller mengde, eller etter andre objektive kriterier. Hvis noen skriver for en forskningspublikasjon så er det andre forhold som kommer inn, slik at modellen ikke har like stor anvendelse i disse tilfellene.

Vi vet imidlertid at ikke alt innhold er bra, derfor mener vi at innholdet må produseres innenfor en kontekst. På Wikipedia er det en beinhard siling og tilpassing av innhold, så selv om noe skrives på Wikipedia så er det ikke gitt at det overlever de mest sletteivrige administratorene. Hos oss kan vi for eksempel bruke modeller for anslag fra originalforfatteren og antall endringer fra etterfølgende opprydding som tilleggskriterium for hvorvidt noe er «godt nok» for å bli vurdert for støtte. I et leksikon med redaksjon slik som Store Norske så kan et tilleggskriterium være om en redaktør mener stoffet holder mål.

Oppsummering
En slik modell for støtte er nok ikke det Kunnskapsforlaget ønsker seg, de ønsker direkte støtte til sitt leksikon. En slik modell vil imidlertid åpne for at det skapes en reelt åpen kunnskapsallmenning. Vi vet at det finnes forskjeller mellom Wikipedia og andre leksikon, ta for eksempel NRK Sogn og Fjordane sitt Fylkesleksikon. Dette leksikonet er vesentlig annerledes i form og struktur, likevel er det et svært godt besøkt leksikon. Vi mener at formen ikke skal være avgjørende for statlig støtte, vi mener at fritt lisensiert kunnskap skal være forutsetningen for støtte. Hvis Store Norske vil beholde sitt leksikon fritt for internlenker og referanser så må de få lov til det, men da må vi få tilpasse det samme materialet og utstyre det med referanser og internlenker.

Kanskje kan noe slikt testes i mindre skala med noen få aktører. Dette gir Store Norske et lite pusterom, samtidig som vi kan se om Wikipedia fungerer i en slik kontekst. Vi er ganske sikre på at svært mange vil fortsette å skrive for Wikipedia uansett støtte, vi er derimot litt mer skeptiske til om noe slikt kan gi tilstrekkelig incitament for skribenter på Store Norske. Ikke minst er vi litt usikre på hvordan krav til innhold skal stilles når det er Store Norske sin redaksjon som skriver.

Det vi er overbevist om er at noe slikt ville øke folks vilje til å bruke åpne lisenser når de skriver og dermed øke stofftilfanget i en åpen digital kunnskapsallmenning dramatisk.