Kvalitet på innhold produsert av kollektive dugnadsbaserte nettsamfunn slik som Wikipedia, eller på programvare slik som Linux, blir ofte feilaktig fremstilt som noe uforutsigelig og vilkårlig. Innholdet blir produsert etter en modell hvor bidragene kommer tilfeldig, men kvaliteten på bidragene har en forventet fordeling som er gitt av ferdighetene til de involverte skribentene. Hvis en stiller krav til skribentene så vil en kunne påvirke fordelingen og drive kvaliteten opp. Dette er idéen som ble brukt når Lokalhistoriewiki ble laget og som senere også ble brukt av Store norske leksikon. Idéen er imidlertid ikke helt uten problemer.

Bidragsprosessen

Bidrag i et kollektivt nettsamfunn som produserer innhold er gitt av at en har skribenter og lesere. Disse to rollene kan i større eller mindre grad flyte over i hverandre, begreper som er brukt for å beskrive dette er produsage og prosumers. En bruker kan skifte mellom en rolle som en passiv leser og aktiv skribent. Hvis vedkommende er en registrert bruker på det aktuelle systemet så kan han raskt innta rollen som skribent å rette en feil han finner i rollen som leser. Hvis han ikke er etablert som en bruker i systemet så må han kommunisere med noen som kan innta en slik rolle. Desto mer kompleks en slik kommunikasjon er desto mindre er en sannsynligheten for at han vil gjennomføre prosessen.

Denis Diderots Encyclpédie ble skapt ved hjelp av en vedvarende utveksling av brev. I dag kan en synes at dette var en tungvint løsning. Senere ble en tilsvarende metode brukt for å lage Oxford English Dictionary. Faktisk ble epost vurdert som en effektiv metode for å gjøre rettinger i NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon i 2008. Fylkesleksikonet er basert på Mediawiki på samme vis som Wikipedia.

I Wikipedia er veien fra å påvise en feil under lesing til å rette samme feilen forsøkt gjort svært kort ved at en kan gå inn som anonym å rette råteksten direkte. Slik rettinger av anonyme på bokmålsutgaven av Wikipedia vil bli merket spesielt og patruljører vil sjekke om endringen virker fornuftig. En kan tenke seg flere modeller hvor en gjør mer kompleks kontroll av bidragene.

Identifisering

På Lokalhistoriewiki var den opprinnelige idéen at egne veiledere (kontaktpersoner) skulle verifisere at skribentene hadde nødvendige kunnskaper. Disse var bindeledd mellom instituttet og skribentene. En slik modell har et direkte motstykke i internveiledere hos utdanningsinstitusjoner. Ved å ha et slikt ekstra lag oppnås en større evne til å håndtere mange skribenter fra en liten stab, samtidig som staben kan fokusere på de store linjene.

Skal noe slikt fungere så betyr det at veilederne må kunne gjøre en vurdering av skribentene, men om skribentene ikke er edruelige om sin egen bakgrunn eller om veilederne er for velvillig innstilt så vil det oppstå problemer. Modellen baserer seg på gjensidig tillit, og så lenge grunnlaget for tillit finnes så fungerer modellen. Sagt på en annen måte så åpner modellen for gaming av systemet – systemet er følsomt for juks.

Det er blant annet fra Store Norske vist til at ved å identifisere skribenter så kan en si at artikler er kvalitetssikret. Idéen er at fordi brukere er navngitt så skal de være mer edruelige om egne ferdigheter. Hvis skribentene ikke er edruelige om ferdighetene så er de nok ikke spesielt opptatt av eget renomé og dermed fungerer ikke modellen. Det må inn en aktiv vurdering slik det ble lagt opp til i Lokalhistoriewiki. I tilfellet med lokalhistorie så er skribentmassen sentrert rundt medlemmer i et lokalhistorisk forum og dermed kan en si at vurderingen finnes og er gjort.

WikiTrust

WikiTrust er et forsøk på å modellere tiltro til brukere i Wikipedia utfra tilbakestilling og endring av teksten. Systemet sporer tekst, hvem har skrevet den, hvordan blir den endret over tid og fargekoder den utfra tiltro tiltro. Hvis Ola skriver inn et ord foo så representerer dette en endring på 3, det er lagt til tre tasteslag, og Ola får en kredit på 3. Hvis ordet så endres av Nils til far så får Nils en kredit på 1 og Ola taper ett poeng og ender på en kreditt på 2. Hvis så Britt endrer ordet til bar så taper Ola sine to gjenværende poeng, Nils beholder sitt ene og Britt får en kreditt på 2. Etter å ha analysert et tilstrekkelig antall bidrag kan en så si noe om hvor mye tiltro en kan tillegge de enkelte skribentene. Problemet med løsningen er at en trenger et betydelig antall bidrag før en kan si noe kvalitativt om brukeren, og faglig motivert tilbakestilling av en bruker er mye vanskeligere enn tilbakestilling på bakgrunn av vandalisme.

WikiReputation

WikiReputation tar derimot utgangspunkt i at et innlegg skrives og at det deretter eldes hver gang noen leser innlegget. Når noen reagerer på noe og skriver et nytt bidrag så vil dette nye bidraget starte å eldes. Fordi deler av teksten vil bli tilstrekkelig gammel til at en kan si med rimelig sikkerhet at den er korrekt. Litt forsiktige analyser av aktivitet på Wikipedia indikerer at 30-40 fremvisninger er tilstrekkelig for en liten artikkel før vi kan si med rimelig sikkerhet at den er korrekt. En fordel fremfor WikiTrust er at metoden fungerer også for bidrag fra anonyme. Det kan synes som om metoden kan akselereres betydelig ved at lesere kan gi negative stemmer til bidrag de mener er feil. Vi mangler imidlertid tall for hvor villige lesere er til å gi slike negative stemmer.

Oppsummering

WikiTrust og WikiReputation har fordeler fremfor individuell vouching, slik som via veiledere på Lokalhistoriewiki og redaksjonens godkjenning på Store Norske, ved at de er basert på objektive kriterier. Hva bedre er, metodene er ikke basert på skribentenes påstander om egne ferdigheter. Det betyr ikke at vi ikke stoler på skribentene, gode skribenter er i klart flertall, men vi ønsker ikke å lage et system som for enkelt kan påvirkes til egen fordel.

I nettsamfunnene på Wikipedia er det diskutert om en for enkel bidragsmodell kan utløse problemer ved at det blir for enkelt å skrive inn feil. Vi tror at forholdet mellom gode og dårlige skribenter er konstant. Derved er det eneste reelle problemet om vi ved å manipulere bidragsmodellen kan forrykke maktforholdet slik at dårlige bidragsytere får mer makt enn gode. Vi tror at vi kan øke de godes makt betydelig ved å inkludere lesere i prosessen, vi tror absolutt ikke veien å gå er å gjøre bidragsprosssen vanskeligere.

Inntil vi har gode objektive kriterier for å vurdere skribenter så velger vi på Wikipedia å beholde fokus på referanser.