Det er diskutert mange løsninger for hvordan fagleksikon kan integreres i Wikipedia, og fordeler og ulemper de forskjellige modellene medfører. Fordelene med gjensidig gjenbruk kan være store, men samtidig skremmende for de involverte. Wikipedias krav til referansebruk, objektivitet og nøytralitet må tilfredsstilles, men samtidig åpnes det for nye og spennende muligheter.

Et fagleksikon som kan gjenbrukes i vår sammenheng vil ikke bare måtte være et tradisjonelt leksikon, det vil også måtte respektere noen av våre konvensjoner om formatering og presentasjon av stoff. For en del leksikon representerer ikke dette noe problem, mens for andre så kan dette være et reelt problem selv om stoffet som ligger i dem er veldig spennende. Ett eksempel på et slikt er Sogn og Fjordane fylkesleksikon fra Norsk Rikskringkasting. Dette leksikonet er spesielt ved fortellerstilen som bryter med et tradisjonelt leksikon.

I et fagleksikon er det typisk noen kvalifiserte skribenter. Skribenter kan enten være interne og den som er ansvarlig for utgivelsen går da god for disse, og utad er de anonyme. Dette er situasjonen i MetLex, tilgang til historikken er blokkert og alle skribenter er å oppfatte som interne hos utgiveren Meteorologisk Institutt. Dette beskrives på siden om leksikonet. Skribenter kan også være eksterne slik som på Lokalhistoriewiki fra Norsk lokalhistorisk institutt. Dette leksikonet viser hvem som skriver, men samtidig krever utgiver å få vite hvem de enkelte er. I praksis kommer skribentene fra deres nettverk av kjente forummedlemmer, noen kjenner de enkelte personene og kan gå god for dem. Skribentene er ikke anonyme, de er kjente personer i miljøet med faglig tyngde.

Noen fagleksikon har ønsker om å om å gjenbruke stoff fra oss, mens noen lar oss gjenbruke stoff fra dem. Vi kan gjenbruke materialet på leksikonet hvis lisensen tillater det, men i noen tilfeller må vi henvise til utgiver og ikke til forfatter. Dette kan i enkelte tilfeller være et problem, men som oftest vil slike problemer la seg løse. I denne sammenhengen nøyer vi oss med å si at problemet er kjent – men løsbart.

Normalt vil vi ønske å få stoffet med omfattende og grundige referanser, vår mekanikk for å kvalitetssikre materialet baserer seg på at vi kan finne referanser til andre publikasjoner som omtaler det vi skal kvalitetssikre. Dette avviker fra metoden til Store Norske Leksikon hvor det er tilstrekkelig å være identifisert for at artikkelen skal omtales som kvalitetssikret. For oss ville en slik modell bety at vi måtte identifisere og gå god for hver enkelt skribent, noe som selvfølgelig ikke er gjennomførbart i praksis. Når dette skrives er det 151 756 brukere på bokmålsutgaven av Wikipedia. Tallet endres stadig og på spesialsiden for statistikk kan nyeste tall hentes. Vi trenger altså en annen modell for hvordan kvalitetssikring fungerer for fagleksikon.

Fordi utgiveren av et fagleksikon går god for innholdet i leksikonet så kan vi bruke det som en kilde i Wikipedia, vi har en referanse og noen vi kan peke på. Hvorvidt den vi da peker på er utgiveren slik som i tilfellet med MetLex eller forfatteren slik som i tilfellet med Lokalhistoriewiki er underordnet, vi har noen som er ansvarlige for kilden og vi vet at noen går god for kvaliteten på kilden. Vi kan faktisk gå ett skritt videre, vi kan bruke stoffet verbatim hvis det tilfredsstiller våre resterende krav, deriblant våre formkrav. Dette betyr at stoff som normalt er vanskelig å kvalitetssikre kan bli skrevet og verifisert ved slike faginstitusjoner. Ulempen er at stoffet er internt i de aktuelle institusjonsstyrte leksikonene.

Fra programvareproduksjon er det kjent systemer for å slå sammen innhold fra flere forskjellige kilder. Ofte skriver flere utviklere på en og samme kode, men så skjer det noe som gjør at varianter må lages og vedlikeholdes. Etter lang tid kan da kode som har divergert fra det samme felles opphavet bli slått sammen igjen. Det er laget flere verktøy for å støtte slik manipulering av kode. Et spørsmål som kommer naturlig er om vi kan få til noe av det samme for Wikipedia; kan brødtekst skrevet for både Wikipedia og et fagleksikon på samme tid være både felles og individuelle trekk?

Vi ser for oss en løsning hvor vi kan la alle våre 152 000 brukere skrive på Wikipedia, samtidig som det i et fagleksikon vedlikeholdes en faglig god artikkel. Skribentene på institusjonenes fagleksikon kan velge å importere endringer fra Wikipedia, eller avvise dem, uten å involvere seg i diskusjonene på Wikipedia. Samtidig filtreres vekk alt stoffet på Wikipedia som ikke uten videre lar seg importere til fagleksikonet. Omvendt kan skribenter på Wikipedia velge å importere endringer fra fagleksikonene som de finner interessante.

Slik importering og eksportering skjer i dag med klipp og lim og er nokså møysommelig. Vi trenger mer effektive metoder og det er her moderne løsninger for vedlikehold av programkode kommer inn. Vi ønsker å automatisere mest mulig av prosessen, vi ønsker ikke å kaste bort menneskelige ressurser på kjedelig rutinearbeid – la maskiner gjøre det de er best til og la mennesker gjøre de vanskelige avveiningene om hva som skal beholdes og hva som skal forkastes.

Hva vil dette bety i praksis? Skribenter på MetLex vil få en radikalt mye større leserskare enn i dag, Wikipedia får en dramatisk høyning av kvaliteten på de aktuelle artiklene og fagleksikonene får en aktualitet som er langt høyere enn idag. Fordi et fagleksikon kan gå i dybden på stoff som ikke finnes på Wikipedia – og ikke skal være der – så vil det fortsatt bestå som et selvstendig alternativ. For Lokalhistoriewiki så betyr det at deres fortellende handlinger hvor personer forteller sine selvopplevde historier forblir kun på den wikien. Det betyr også at analyser som ikke er leksikonartikler forblir på den wikien. For MetLex betyr det at seksjoner i teksten til artikler hvor de henfaller til subjektive beskrivelser av skjønnheten til værfenomenene forblir på den wikien. Vi gjenbruker det vi kan gjenbruke og lar hvert leksikon gjøre det de er best på.

Kanskje vi til og med kan gjenbruke det lille rene leksikonstoffet som finnes på Fylkesleksikonet til NRK, Lokalhistoriewiki kan gjenbruke historiene på Fylkesleksikonet, Fylkesleksikonet gan gjenbruke artikler om været fra MetLex og og infobokser fra Wikipedia, og Wikipedia levere bakgrunnstoff til Lokalhistoriewiki for historier som kom fra Fylkesleksikonet. Det hele toppet med analyser på Lokalhistoriewiki.

Men så var det å få laget de nødvendige verktøyene for å få til denne digitale kunnskapsallmenningen.

For ordens skyld må vi legge til at Fylkesleksikonet er på nynorsk og ikke uten videre kan inkluderes i bokmålsutgaven av Wikipedia, det må inkluderes i nynorskutgaven. Det er også lisensproblemer som hindrer slik bruk av Fylkesleksikonet. Samtidig er Lokalhistoriewiki på bokmål og kan dermed kun inkluderes i bokmålsutgaven. Det jobbes ved Universitetet i Tromsø med en fri løsning for å oversette mellom bokmål og nynorsk. Både Fylkesleksikonet, Lokalhistoriewiki og MetLex bruker Mediawiki som er motoren i Wikipedia.