«Forestill deg en verden hvor hvert enkelt menneske på denne planeten har fri adgang til summen av all menneskelig viten» – Jimmy Wales.

Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (tirsdag 9. mars 2010). Les mer om roperten…

Store Norske integrert i Wikipedia?

Det er etterhvert kjent at alle forsøk på å skape kommersielle gratisleksikon feiler. Det er ikke unikt at Store Norske Leksikon sliter, alle leksikonforlag sliter for det er rett og slett for tøft å konkurrere med Wikipedia. Det er imidlertid ikke slik at Wikipedia er eneste årsak, det er den radikalt enkle informasjonstilgangen på nettet som har gjort at ordinære trykte leksikon er blitt overflødige.

For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske, samtidig er det nokså klart at det vil bli svært vanskelig for Kunnskapsforlaget å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt, også J.W. Cappelens Forlag har produktet Caplex og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning.

Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå – en fullverdig kunnskapsbase på norsk, og ikke bare det en ønsker organisatorisk – å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon, så er en løsning inklusjon av stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig så kan imidlertid stoffet enten ligge på det eksisterende nettstedet eller på Wikisource som er et annet prosjekt for Wikimedia Foundation. Nettstedene Wikipedia og Wikisource er noen av prosjektene som er innunder paraplyorganisasjonen Wikimedia Foundation.

Her ønsker vi å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet. Det finnes arbeider for å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men prosjektet har en meget langsom vekst og det ser ikke ut som om formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere.

Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig komme med en kostnad og vi tror at statlige bevilgninger er best nyttet ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens så vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig kosekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet.

Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten til det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilken løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til å kun tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig.

Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor.

Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon så begynner det å bli virkelig interessant, men da er vi utenfor denne artikkelen om problemet «Store Norske». Mer om dette i Fagleksikon og Wikipedia.

Det ble 11. mars kjent at Store Norske blir nedlagt fra 1. juli 2010.

Vist 795 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse